Om sjøbadet i Enhuskilen:

Denne siden dediseres Kjell Tindlund (1929 - 2016).

Enhuskilen på 60-tallet. Det er enklere forhold enn med dagens flotte vogner, men sikkert minst like trivelig. Postkort fra nettstedet Fredrikstad i tid og rom.

For de mange hytteeiere, campingfolk og badegjester, som hver sommer nyter sol og varme i Enhuskilen, er det nok vanskelig å tenke seg at stedet har en forhistorie som utfartssted med helt andre dimensjoner enn i dag. I området der campingplassen i dag ligger var det fra mellom 1916 - 20-tallet bygd opp et utfartssted under navnet A/S Fredrikstad Sjøbad. Stedet hadde innebygget restaurant, med egen frittliggende vinkjeller, og friluftsscene med flere hundre sitteplasser. Det var både båt- og rutebilforbindelse med byen. For de mer blyge var det badehus for herrer og damer.

Badet var åpent hele uken i sommertiden, med helgene som det store høydepunktet. Opp mot 2000 gjester på en lørdagskveld var ikke uvanlig. Bussene gikk i fast rute fra byen frem til nordre Enhuus gård. For dem som ønsket en liten sjøreise fra byen og ut var den faste båtruten et fint alternativ. På den tiden var det bare en dårlig kjærrevei fra Enhuus gård og frem til badet, så her måtte man benytte bena den siste kilometeren.

En snarvei gikk gjennom eikeskogen, der nabohuset til Nordre Enhus ligger i dag. På en lørdagskveld var det mange lystige gjenger som hadde kursen for sjøbadet. Det var heller ikke uvanlig på den tiden at man hadde lommelerke på innerlomma. Og på den 10-15 minutter lange spaserturen frem til badet ble det god tid til noen styrkeslurker underveis. Man kan jo tenke seg at det var mange som allerede var i brukbart festhumør når de nådde frem til billettkiosken til badet. Den var plassert i svingen like før den nåværende campingbutikken.

Bilettkiosk med apekatt.
Denne var en liten opplevelse i seg selv, for damen som

satt i kiosken, hadde en artig apekatt. Det fortelles mange morsomme
historier om denne apekatten som av og til skulle skjenkes av festglade
gjester. Men apekatten var litt av en luring.

Det fikk en feststemt gjest oppleve som lurte apekatten med vann på
flasken. Men apekatten fikk sin hevn senere da mannen besøkte badet
og ble gjenkjent av apekatten. Vi skal ikke gå i detaljer om hva som
skjedde, men den illeluktende gjestens muligheter til å få seg en
svingom med damene ble nok vesentlig redusert.

Tegning av Kjell Tindlund.

Smørebrød og vin.
Det var klasse over restauranten som hadde vinkjeller i
eget hus tett inn til bygget. Restauranten som var innelukket
hadde smørbrød som sin spesialitet. Og det var tydelig at
dette var populært for på travle helger ble det smurt bortimot
3000 høye smørbrød som ble fortært med et ukjent antall
flasker fra vinkjelleren. Den åpne delen av restaurantbygget
fungerte som kafé.

Foto hos Kjell Tindlund.

Egen scene.
Enhuskilen-badet hadde sin egen scenebygning som lå
vendt mot selve restauranten. Huset hadde utbygg på
begge sider som rommet garderober og rekvisitalager.
Her gikk det slag i slag med revyer, kabaréer,
romanseaftener og danseorkestre.

Hvis vi plukker ut underholdningsprogrammet fra en
søndag i juli 1918, bød vertskapet på en variert
kabarétprogram med lokale krefter der skuespiller
Karl Pedersen sang viser og spilte fløytesolo, Minda
Pedersen fremførte humoristiske viser, og Aslaug
Sommerlyst bidro med romanser. Og Liers orkester
besørget dansemusikken. Jazzentusiastene hadde
forøvrig sin egen hyggekveld hver onsdag i den
innebygde restauranten.

Foto hos Kjell Tindlund.

Badehus på stolper.
Herre & Damebadet var åpent hver dag hele uken.

Dette besto av badehus som sto på pilarer ute i sjøen,
på samme sted som badeflåten ligger i dag.
Her kunne de blygeste mot avgift leie seg eget
avkledningshus hvor de kunne skifte i fred og ro
og iføre seg sine stripede heldekkende badedrakter
og smyge seg ut i Enhuskilens kjølende vann.

Men man skulle være forsiktig så man ikke gikk
til feil avdeling, det var nemlig en herre- og en
dameavdeling. Den tids moralvoktere ville nok
ha fått sjokk hadde de opplevd Enhuskilen nå
til dags med sine toppløse nymfer.

Tegning av Kjell Tindlund.

Båtforbindelse.
Enhuskilen hadde fast båtforbindelse
med byen i den perioden gamle badet
eksisterte. Ennå kan man se restene
av den gamle stenbrygga der rutebåten
la til. Man fikk en koselig tur ut elven med
anløp til Gresvik, Glombo, Krosnes,
Langøya, Faratangen og endestasjonen
Enhuskilen brygge.

Fra stenbrygga i Enhuskilen var det oppført
en gangvei av tre inn til grøntanlegget og
en kiosk som var plassert inn under fjellet
der hytten nærmest friområdet ligger i dag.
For øvrig var hele området inngjerdet slik at
ingen skulle kunne jukse seg inn. Selv om
området var godt overvåket av vakter, var
det nok ikke de helt store utfordringene,
for guttungene som lurte seg inn uten å betale.

Foto hos Kjell Tindlund.

Problemet med smuglerspriten.
A/S Fredrikstad Sjøbad i Enhuskilen hadde sin storhetstid på midten av 1920-tallet. Det var også i samme perioden at smuglervirksomheten begynte å gripe om seg. Billig smuglersprit på kanner var enkelt å få tak i. Utenfor territorialgrensen lå tyske og hollandske spritskuter og forsynte lokale distributører med hele snekkelaster med spritkanner. Disse ble så distribuert utover i kommunene.

Følgen av dette var at fylla etter hvert også ble et problem for badet. De tilreisende gjengene kom samlet og opptrådte samlet. Særlig var gjengene fra Onsøy lett synlige i sine svarte skjermluer med kort skjerm. Dem skulle man ikke tirre for mye. Da smalt det fort. Fylla førte til at det ble kortere og kortere lunte utover i de hete sommerkveldene og det skulle bare en liten gnist til før masseslagsmålet var i gang.

Men badets vertskap var godt forberedt og hadde en stor vaktstyrke med hunder av det slaget som fikk selv de verste slåsskjempene til å beherske seg.
Men det ble etter hvert en håpløs og kostbar affære å slåss mot spritflommen og ut på 20-tallet tok det hele slutt. Bygningene ble fjernet og området fungerte i mange år som beiteområde.

Senere kom Kråkerøy kommune inn i bildet og badet ble igjen et populært utfartssted for kommunen og omlandet. I de siste årene har kommunen lagt ut området til campingplass med rundt 90 vogner. Kråkerøy Idrettslag har overtatt driften og oppgradert plassen med nybygget servicebygg og butikk.

Om rettssaken i Enhuskilen:

Etter at badet i Enhuskilen ble nedlagt siste halvdel av 1920-tallet , og området igjen var tatt i bruk som beite, var det mange som fortsatt ville bruke denne flotte badeperlen. Skolene og friluftsfolk fra hele regionen fortsatte å besøke området til stor ergrelse for gårdsfolket som eide stedet. Dette endte i en rettssak mellom Fru Julie Enhuus som forsvarte beitet og Lærer Gjermundsen som talte badegjestenes sak. Klikk på avisbildene for å lese det hele.

I 1934 stod rettssaken om adgangen til bading i Enhuskilen.
Fru Julie Enhuus mente
at dette var innmark og for beite å regne.
Skolebestyrer Gjermundsen ble saksøkt
og her er forvarselet ett
år før, fra Smaalenes Social-demokrat 1933.

Etter forrige artikkel har vi forflyttet oss ett år frem i tid, og i
Smaalenes
Social-demokrat 7. juni 1934 står det:
"Badningen i Enhuskilen for retten i dag"

I Smaalenes Social-demokrat 8. juni 1934 refereres det fra
gårsdagens prosedyre i retten angånde søksmål fra Fru Enhuus
mot lærer Gjermundsen angående badingen i Enhuskilen.

Siste innlegg fra Smaalenes Social-demokrat
angående rettssaken om bading i Enhuskilen.
Dommen refereres her lørdag den 16. juni 1934.

Egne fotos fra Enhuskilen 2016:

Kilder:
- Kjell Tindlunds artikkel i Fredrikstad Blad 5/1-2002.
- Smaalenes Social-demokrat 1933 og 1934.